The Puzzle

Våknet i dag med et lite stikk i kroppen.

Det er 18. mai.

Eksamenene er to uker unna, og jeg er ikke klar.

Hva er dette? Hvorfor klarer jeg ikke motivere meg til å gjøre det jeg skal lenger?

Har jeg endelig nådd et nivå av skoleleihet? Etter 14 år på skolebenken i strekk er dette kanskje ikke så rart. Men jeg trodde aldri det skulle skje med meg. Og ikke nå. 

Jeg liker jo studiet mitt, og kan nesten ikke vente til jeg er msterstudent.

Men samtidig, det eneste jeg har lyst å gjøre for tiden er å høre på musikk og drømmer om å reise bort.

Jeg klarer det vel denne gangen og. Lange innebygde funksjoner etter 14 år burde vel klare å redde meg. Men det er synd. For jeg vil ikke bli reddet. Jeg vil klare det på egen hånd, med egen vilje og glans. 

Hva om dette ikke er for meg? Når finner jeg det ut? Etter 5 år og et gedigent studielån? Hva om de ikke vil ha meg, bare fordi jeg ikke er sykelig opptatt av insekter eller superflink i molekylære teknikker? Jeg tenker en del på det, men ender alltid opp med å si til meg selv at vi får kjøre på og se. Ingen vet vel hva fremtiden bringer?