Det vi ikke skal snakke om.

Himmelen. Du vet, der oppe i atmosfæren, hvor alle snille havner når de dør.
Tro er ikke logisk. Det er et virkelig noe helt annet.
Men hvordan koble ut logikken og hengi seg til troen?

Jeg diskuterer ikke tro med de som ikke deler mitt syn. Du kan sikkert argumentere for at jeg er konfliktssky.
For det er jeg. Men det er ikke det det handler om. Det handler om å respektere de. Og så lenge det ikke er til skade for noen andre, må man få lov til å tro hva man vil. Derfor tror jeg at det er best å ikke inngå i diskusjoner med de som ikke ser forbi boken. Men hvordan vil et liv i et forhold hvor den ene tror og den andre ikke tror være? Det er et tema som jeg bare såvidt kan våge meg innpå ennå, det er for all del ikke tiden å tenke på det. Likevel er tankene der, bak eksamensnevrene og reisefeberen.

Én ting har jeg tenkt på, og det er at verdier er noe av det viktigste for meg. Ikke materialistiske verdier, selv om de er på listen de og. OBOS-leilighet på 40 kvm er ikke en del av planen!
Men jeg mener de verdier man setter som mål for hvordan man skal leve. Prøve å leve i det minste. Og de er mer eller mindre i tråd, mine og boka sine.

Jeg har valgt min vei. Hvor langt jeg når eller hvor veien fører er jo fortsatt uvisst, men jeg sikter såklart mot stjernene.
Og på den veien har jeg lyst til å tro jeg og. Uansett hvor motstridene det kan være.

Ut i havgapet

Der fisken biter, og vinden pisker!

Herlig tur med fjellfantene. Noen kanskje litt forvirret med at fjell var byttet ut med vann.
Men for meg var det tydelig hvor mye jeg har savnet den slate sjølukta og vinden som pisker skum i ansiktet mitt når jeg kaster ut sluken... Jeg savner Ålesund! <3

Slenger med noen bilder fra turen, de sier sikkert mer enn de få setningene jeg har skrevet her så :)