I suddenly hope your are happy.
No. It's more than that. I wish for it.

Helgen ble tilbrakt i Bergen.
Det er faktisk en fin by. Jeg bærer ikke lenger nag til den,
ikke nå som jeg har fått min Magnus tilbake.

Og jeg tror den passer godt på jentene mine. Det ser ut som Bergen er helt riktig for dem,
slik som Oslo er riktig for meg. Ihvertfall for øyeblikket.
Det er en by som har satt så mange spor i meg at du ville aldri klart å telle de på en livstid.
Både gode og mindre gode. Men ingen jeg ville vært foruten.

Og ikke nok med en herlig helg i Bergen, jeg har fått enda et tilskudd til familien denne helgen!
Gratulerer så mye, Tone, med lille Sebastian som kom til verden på lørdag!!!
Jeg er tante igjen. Håper jeg ihvertfall. Jeg vil så gjerne.
Dere vet, jeg har kommet i den fasen hvor alle barn ser ut til å være en gave fra oven, en gave som jeg så inderlig håper jeg og får. Men til den dagen så får jeg nøye meg med tre nydelige nevøer :)

Spør du meg så er det en date ja. Men du kan jo høre med servitøren og høre hva hun tror og, om du vil :p

Meg om bøker.

Jeg har før nevnt at jeg ikke er så glad i lettleste bøker.
Det samme gjelder forsåvidt ennå, men der finnes visse begrensninger til dette utsagnet.

For det første må boken i det minste være på et språk jeg noenlunde kan forstå.
Og det er begrenset til fire språk, nynorsk inkludert.

For det andre må boken ha ha noe interessant ved seg. Et godt språk og en fin forside er med andre ord ikke nok.
Innholdet er også ganske viktig. Det må jo være en spennende og interessant bok, som er så bra at jeg ikke har lyst å legge den fra meg. Så bra at jeg håper jeg aldri blir ferdig å lese den. Men mange av bøkene som jeg har begynt på har vist seg å være enten latterlig dårlige eller alfor komplisert for meg. Altså, jeg innrømmer gjerne, Kafka er ikke noe for meg. Eller Dostojevski. Dog, det sies at det blir lettere å forstå de etterhvert. Mitt problem er vel at jeg er utålmodig. Jeg vil komme til kjernen med en gang. Finne handlingen, forstå budskapet. Det føles som bortkastet tid når jeg må lese den samme siden om igjen og om igjen, uten å komme noe videre på historien.
Noen har sagt meg at det kan lønne seg å bare la boken ligge litt. Slik at jeg kan la dens budskap synke inn litt mer, og kanskje vokse på det. Da vil jeg kanskje få mer ut av den i ettertid, i stedet for å haste gjennom den bare fordi jeg vil komme til bunns i historien.

For det tredje må boken gi meg noe tilbake. Men hva? Opplysning? Gjerne, jeg tror aldri jeg vil bli for opplyst. Hva med glede? Selvfølgelig, hva kan være bedre enn det! Og håp? Definitivt.

Det er som sagt ikke enkelt å velge den riktige boken å starte på. Men det er heller ikke enkelt å vite om man har valgt riktig bok uten å gi den en sjanse. Så jeg får vel gjøre det da.